Tilbake til innhold Tilbake til musikkhistorie

Musikkhistorie	Romantikken
	Romantisk musikk er brukt om musikk fra stilperioden romantikken, hovedsaklig fra tida mellom 1820 og 1910. Fra klassisismens tro på fornuft, orden og balanse snur interessen seg mot det indre menneske, mot ideer, følelser, mystikk og religion. Romantikken la vekt på følelsen og fantasien, uendelighetstrangen, det folkelig-nasjonale samt oppløsning av faste former. Romantikeren vil gjerne være i en verden utenfor sin egen; og perioden er preget av lengsel etter det ideelle og uoppnåelige. Nasjonalisme og heltedyrkelse blomstrer opp. Eventyr, sagn og folkediktning og folkemusikk samles inn og utgis. Ordet romanse i musikalsk forstand betyr en sang med lyrisk tekstinnhold, gjerne med klaverakkompagnement. Bildet:fc.silkeborg-gym.dk
	To strømninger
	Gjennom hele den romantiske perioden løper to ulike strømninger: klassisk og romantisk . Den første er en videreføring av klassisismen, men nå ut i fra komponistens ståsted og hans personlige stil. Den andre retningen kalles ofte for tonediktning, fordi den tar utgangspunkt i hendelsesforløp i for eksempel diktning. Den romantiske retningen er nært knyttet til litteraturen og folkediktningen. Idebakgrunnen for det "heltemodige" i musikken hadde sitt utspring i Tyskland og Frankrike, og bygde på idealer fra middelalderen. Det er det mystiske, følelsene og fantasien og det uutsigelige som er retningsgivende i musikken. Bildet: www2.skolenettet.no
	Videreføring av wienerklassisismen
	Gjennom hele den romantiske perioden løper to ulike strømninger: klassisk og romantisk . Den første er en videreføring av klassisismen, men nå ut i fra komponistens ståsted og hans personlige stil. Den andre retningen kalles ofte for tonediktning, fordi den tar utgangspunkt i hendelsesforløp i for eksempel diktning. Den romantiske retningen er nært knyttet til litteraturen og folkediktningen. Idebakgrunnen for det "heltemodige" i musikken hadde sitt utspring i Tyskland og Frankrike, og bygde på idealer fra middelalderen. Det er det mystiske, følelsene og fantasien og det uutsigelige som er retningsgivende i musikken.
	Tonediktning
	Musikken blir det språket man kan uttrykke alt man ikke kan si. Musikken blir dermed poesi og komponisten blir tonedikter. En viktig årsak til at komponistene kan dyrke sitt eget sjelsliv er at de ikke lenger er bundet til fyrstehoffene; de kan nå skrive som de vil. Bedřich Smetana: Vltava (Die Moldau), Prodaná nevěsta (The Bartered Bride) Anton Bruckner: Symphony nr. 4 in E flat major "Romantic", Te Deum Johann Strauss II: The Blue Danube (An der schönen blauen Donau) Johannes Brahms: Symphony nr. 1 in C minor, Hungarian dance nr. 5, Waltz in A major, Symphony nr. 4 in E minor Alexander Borodin: Polovetsian dances (from Prince Igor) Camille Saint-Saëns: The Carnival of the Animals (The Swan), Cello concerto nr. 1 in A minor Max Bruch: Violin concerto nr. 1 in G minor Ferenc Liszt: Les Préludes, Dream of Love (Liebestraum)nr. 3, Mephisto waltz nr. 1 Richard Wagner: Tannhäuser, Lohengrin, Valkyrie (Die Walküre) Giuseppe Verdi: Aida, Rigoletto, The Troubadour (Il trovatore), La traviata, Nabucco Charles Gounod: Ave Maria Jacques Offenbach: Orpheus in the Underworld César Franck: Violin sonata in A major, Symphony in D minor
	Ressurser:
	Les mer om Romantikken på nettstedet som er laget på Høgskolen i Volda. På engelsk:http://www.essentialsofmusic.com/eras/romantic.html På dansk: http://www.klassikerne.vmk.dk/dansktekst/musikhistorien/romantik.html Lytt til musikkeksempler. Takt og tone om romantikken i musikken.

Tilbake til innhold
Siden er opprettet av Siri Randem
Oppdatert 26. mai 2007